september 22

Billy Joel – the Piano Man

billy joel

Hvert vers forteller en historie om karakterer han husker. Det er vemod, tapte drømmer, men også lun varme i teksten. Og setninga "Yes they're sharing a drink they call loneliness, but it's better than drinking alone" gir deg hele stemninga i bare ei tekstlinje

Billy Joel har vært en av mine favorittartister i mange år. En lekker pianist, flott låtskriver, intelligent tekstforfatter og en sympatisk fyr….

Wikipedia har en fyldig omtale og biografi om Billy Joel så jeg skal ikke mase om det her, bare nevne at han er født i 1949, er en klassisk skolert pianist, har vunnet Grammy Award 6 ganger, vært nominert 23 ganger, og har solgt 150 mill. plater.

Jeg fatta interesse for ham på 80-tallet, via en TV-sendt konsert fra Wmbely og plata «Innocent Man». Syntes han laga veldig fine låter. Dessuten var han en spennende pianist, både i studio og live. Men det var kanskje summen av dette, pluss hans evne til å skrive interessante tekster som gjorde ham til en av mine favoritter.

Hver låt er en egen story, ei lita novelle, og hans billedbruk løfter lyrikken hans opp i en høyere divisjon enn det meste av popmusikkens klisjepregede tekster.

Et godt eksempel er hans første store hitlåt, «Piano Man». Her gjenskaper han minnene fra da han tjente til livets opphold som bar-pianist. Hvert vers forteller en historie om karakterer han husker. Det er vemod, tapte drømmer, men også lun varme i teksten. Og setninga «Yes they’re sharing a drink they call loneliness, but it’s better than drinking alone» gir deg hele stemninga i bare ei tekstlinje:

Billy Joel er ikke piano-rockens far eller oppfinner, men han har skapt et eget sound, fullt av energi og overskudd. Noe som ikke minst gjør seg på store arena-konserter, som har vært et av varemerkene hans. En av mine favorittlåter er «My Life». Den finnes i mange versjoner på YouTube, men her er en fra Webley i 1984. Kvaliteten på opptaket er ikke det beste, men mange mener at dette er en av de beste liveversjonene som finnes:

Her er en annen rocker, fra plata «Storm Front»: «I go to Extremes»

Til slutt – «Lullabye», som tar oss rett inn i godnattstunda mellom en far og ei lita datter – rørende og alvorlige spørsmål tas opp på en måte og i en musikalsk kontekst som avslører en mester. Jeg anbefaler å ta en titt på teksten, hvis du ikke kjenner den fra før:

Bookmark and Share

Vil du ha flere tips og råd til pianospillet ditt?

Fyll ut e-postadressen din under for å abonnere på kommende artikler fra Pianospot.no, Den nye Musikkskolens pianoblogg. Det er selvfølgelig gratis. Les mer her.

  
Adressen blir ikke videreformidlet. Du kan enkelt melde deg av i hver e-post du mottar.

Kommenter post

Arkiv

Velg måned og år:

  
  

Siste innlegg