En musikervits: Hvordan få en el-gitarist til å skru ned? Gi ham en note! Men vi pianister skal heller ikke være så kjepphøye. Det er mange som blir veldig stille bak pianoet også hvis de får en fremmed note i fanget…

La oss si at du går på spansk-kurs

En mandag gir læreren deg ei liste på 8 gloser, med beskjed om å kunne dem til neste mandag. 8 gloser, ikke 25, ikke 100, ikke 500 – nei, 8. 8 ord å lære seg i løpet av 7 dager.

Ikke akkurat noen urimelig stor lekse, sier du kanskje. Og jeg er enig.

Mitt tips er at du, som en normalt oppvakt elev, hvis du hadde ei normal uke, hvis du selv hadde meldt deg på kurset for å lære språket og betalte for det, kort sagt: Hvis du var noenlunde bevisst på hva du hadde meldt deg på og horfor du hadde gjort det, så hadde du lært deg de 8 glosene til neste mandag.

Og med litt ekstra-arbeid hadde du lært deg dem på en slik måte at du ikke bare huska dem til neste mandag. Nei, uten alt for store anstrengelser ville du kunne ha øvd deg på dem, repetert dem, skrevet dem, sagt dem, jobba med dem så mye at de satt i hukommelsen for all praktisk spansk-bruk videre, også etter den så mye omtalte mandagen.

Sånn jobber man når man vil lære seg et nytt språk. Og den oppvakte elev vet at når disse 8 glosene er innlært så kommer læreren med nye. For der er mange hundre, nei, mange tusen forskjellige ord å lære i et språk.

La oss si at du går på pianokurs

Du har bestemt deg for å lære å spille piano etter noter. En mandag gir læreren deg ei liste over 8 toner, skalaen, med beskjed om å lære deg hvor disse 8 tonene ligger på notelinjene til neste mandag. 8 toner, ikke 25, ikke 100, ikke 500 – nei, 8. 8 toner å lære seg på 7 dager.

Ikke akkurat noen urimelig stor lekse, sier du kanskje. og jeg er enig. Mitt tips er at du, som en normalt oppvakt elev, hvis du hadde ei normal uke, hvis du selv hadde meldt deg på kurset for å lære å spille piano etter noter og betalte for det, kort sagt: Hvis du var noenlunde bevisst på hva du hadde meldt deg på og horfor du hadde gjort det, så hadde du lært deg de 8 tonene til neste mandag.

Og med litt ekstra-arbeid hadde du lært deg dem på en slik måte at du ikke bare huska dem til den mandagen. Nei, uten alt for store anstrengelser ville du kunne ha øvd deg på dem, repetert dem, skrevet dem, spilt dem, sagt dem, jobba med dem så mye at de satt i hukommelsen for all praktisk pianobruk videre, også etter den så mye omtalte mandagen.

Men i motsetning til spansk-kurset

På pianokurset kommer ikke læreren med nye noter neste gang. For der er ikke mange hundre, eller mange tusen forskjellige noter, bare 8. Enten du er nybegynner eller du spiller klassiske på høyt nivå: Det er de samme 8 tonene vi bruker hele tida: C – D – E – F – G – A – H – C.

OK, du har rett: De kan ligge på forskjellige steder på pianoet og et piano har jo gjerne 88 tangenter… Så det er vel litt flere enn 8 noter å holde styr på.

Men la oss si at du lærer deg notene i to og en halv oktav i høyre hånd og to og en halv oktav i venstre da. Det skulle bli ca. 40 forskjellige noter, og da har du virkelig det du trenger, også til ganske avansert musikk. (Men utgangspunktet er fortsatt de 8 tonene.) 40 noter, der de samme 7 tonene gjentar seg selv hele tiden….

Høres min framstilling av spanskkurset og pianokurset ut til å være noenlunde fornuftig? Det er vel sånn man jobber når man vil lære seg et språk eller lære seg å spille piano etter noter?

Da har jeg et spørsmål

Hvis det i utgangspunktet er 8 toner å holde styr på, eller 40 hvis man vil være avansert – hvorfor er det da så forferdelig mange som har fått pianoundervisning i årevis, uten å mestre selv elementær notelesing og notespill?

For det er faktisk sant. Og jeg vet at jeg sitter i glasshus med alle mine pianoelever, men det er ingen grunn til ikke å lure på dette. Jeg kjenner faktisk veldig mange habile amatørpianister, de spiller til kor, i band, taffelmusikk og det låter flott. Men gi dem en note, uten at de får høre melodien først…..

En musikervits:

Hvordan få en el-gitarist til å skru ned? Gi ham en note!

Men vi pianister skal heller ikke være så kjepphøye. Det er mange som blir veldig stille bak pianoet også hvis de får en fremmed note i fanget…

Jeg har undervist masse pianoelever hver uke, har gjort det i over 20 år og vært musiker enda lenger. Jeg vet hva jeg prater om. Både hvor utfordrende det kan være å motivere for å lære notene skikkelig, hvor kjedelig mange oppfatter de samme notene, og hvor utrolig flott det er å kunne spille etter dem. Ikke mange hundre forskjellige noter, ikke mange tusen forskjellige, men 8 stykker….

Er det ei eller annen sperre som trer i funksjon?

En pianists dystre hemmelighet

Jeg hadde kontakt med en pianist en gang. Han hadde gått flere år hos pianolærer og spilt piano aktivt i hele sitt voksne liv. Nå var han i 40-åra. Spilte i band, akkompagnerte solister, var fast pianist i to – tre kor. Og fryktelig flink å spille. Det var en skikkelig nytelse å høre ham. Alle var enige om at han var flink, han var en lokal helt rett og slett. Helt velfortjent.

Men jeg visste om hans dystre hemmelighet. Han kunne ikke noter. Han hadde et godt gehør og en utvikla evne til å huske musikk. Men når et av korene skulle lære en ny sang kom han til meg: «Finn, spill denne til meg så jeg får høre hvordan den går…» Og etter å ha hørt den, kunne han den. Problemet var bare at han var konstant avhengig av en «tolk», meg eller andre. Noen som hadde lært seg disse 8 notene (eller muligens 40) og kunne oversette fra notenspråket til hørbar musikk.

Jeg inviterte ham hjem: «Jeg skal lære deg hele systemet i løpet av en kveld» var tilbudet. Men han vegra seg. Det virka så innvikla, så tungvint, så….

Det var visst lettere å finne noen som kunne være notetolk hver gang det dukka opp en ny note.

Driver jeg mobbing nå?

Prøver jeg å latterliggjøre dem som ikke mestrer notene?

Langt i fra. Men jeg lurer på hva det er som gjør dette til noe så uoverkommelig for så mange.

Jeg er jo klar over at det ikke bare handler om å vite hvor notene ligger, men også veldig mye om rytme og noteverdier, og det kan være vanskelig.

Men det er så mange som ikke kommer forbi det klassiske spørsmålet: Hva heter den noten og hvor ligger den på pianoet?

Nei, dette er ikke mobbing

Jeg skriver snarere i medfølelse med de flinke pianistene rundt omkring som er avskåret fra all den flotte musikken som finnes på noter.

Det er like flott hver gang jeg opplever at en pianoelev virkelig har knekt koden og gjør de svarte prikkene og linjene om til levende musikk. Fantastisk!

Og notespråket er fantastisk. Det er internasjonalt som ingen andre språk: Kjøp en note i Singapore, New York, Berlin, Cape Town, Rio de Janeiro, Alta…. Det er ikke sikkert du skjønner tittellinjene og den eventuelle teksten. Men notene kan du spille på direkten. D.v.s. hvis du har lært deg disse 8 tonene da.

Føler du at dette gjelder deg?

Skulle du ønske at du spilte etter noter?

Et godt råd: Lær deg dette en gang for alle. Det er ingen grunn til at notene skal hindre deg i å utforske all den flotte musikken som finnes.

Her finner du noen enkle oversikter over notestystemet for piano og keyboard.

Det finnes dessuten masse hjelp å få. Både enkle notekurs og hele undervisningsopplegg som tar deg fra nybegynnerstadiet og hjelper deg til å mestre både det fantastiske notesystemet og det fantastiske pianoet.

Men du må bestemme deg for å lære dette, og så må du rett og slett bare få det inn, en gang for alle!

Lykke til!