Men da vi så videoen i timen, oppdaga jeg plutselig at hele gruppa med 10-11 åringer blei oppslukt av det de så og hørte, på en spesiell måte.

ET FREDSPRISMINNE

Da Barak Obama mottok fredsprisen i Oslo, desember 2009, hadde han spesielle ønsker for hvilke musikere som skulle spille under overrekkelsen i Oslo Rådhus. Den ene var den amerikanske jazz-musikeren Esperanza Spalding, og den andre var den kinesiske pianisten Lang Lang.

Jeg hadde hørt om Lang Lang tidligere, men aldri lyttet så mye til musikken hans.

ET MUSIKKSKOLEMINNE

Så dukka han opp igjen i en piano-time på musikkskolen vår i Ålesund. Ja, han møtte riktignok ikke opp personlig, men vi skulle arbeide med Liebesträume av Franz Liszt,  i en forenklet utgave riktignok, og jeg hadde forberedt at vi skulle se en eller annen pianist framføre originalen på YouTube.

Mer eller mindre tilfeldig dukka Lang Lang opp i lista over tilgjengelige videoer med Liebesträume, og jeg bestemte meg for å bruke denne i timen. Ikke så mye på grunn av hvordan han spilte (jeg bestemte meg faktisk før jeg hadde hørt og sett videoen), men fordi han var i Oslo sammen med Obama, og det var en fin knagg å henge musikken, og den neste pianoleksa på.

Men da vi så videoen i timen, oppdaga jeg plutselig at hele gruppa med 10-11 åringer blei oppslukt av det de så og hørte, på en spesiell måte.

Vanligvis når vi hører musikk, er det litt forskjellig konsentrasjonsnivå i gruppene. Noen synes musikken er veeeeldig teit, andre synes det er spennende. Men nå fulgte alle med og det var ikke en lyd å høre, bortsett fra Lang Lang’s etter min mening eminente tolkning av ett av verdens mest kjente pianostykker.

Siden har jeg sett videoen ofte, og jeg blir like fascinert hver gang. For det første spiller han fryktelig bra, og for det andre er det noe med kropps-språket hans. For han er litt spesiell i fakter og bevegelser, ikke tvil om det…

Faktisk blir han av og til kritisert fordi man mener at dette er kunstig føleri, og bare en måte å gjøre seg interessant på.

Men jeg er ikke så sikker på det, gitt. For meg er det en ekte sammenheng mellom det vi ser og det vi hører i denne framførelsen, og det samme tror jeg elevene mine opplevde også.

MUSIKK FRA HJERTET(?!?)

Vi snakker ofte om at musikken skal komme «fra hjertet», et noe misvisende medisinsk/anatomisk uttrykk for at musikken kommer fra musikerens egen, indre musikalske opplevelse av musikken, formidlet slik at det treffer og griper tilhørerne.

Jeg opplever at Lang Langs tolking av Liebesträume er en slik framførelse. En musiker som formidler de stemninger og følelser som musikken vekker i ham, til oss som hører og ser. Det lyser spilleglede av ansiktet, og du ser hvordan han lever med gjennom alle faser av dette i sannhet romantiske stykket. Fra de sarteste og vakreste melodiske og harmoniske passasjer, til de voldsomste utbrudd.

For det er ikke tvil – han utnytter musikken for det den er verdt, tar den helt ut, alle de særtrekkene som kjennetegner den romantiske pianomusikken. Og det kan man jo like eller mislike. Men for meg er dette en eminent tolking. En tolking som får fram musikkens særpreg og egenart.

DETTE ER TEKNISK KREVENDE MUSIKK.

Ofte lar vi oss imponere over de delene som går fort og spilles kraftig. I virkeligheten er det å spille fort og svakt ofte langt vanskeligere. Fort, svakt og lekende lett – han løser også den oppgaven alldeles glitrende.

Legg også merke til hvordan han framhever melodien i åpninga og hvordan han gir melodien liv ved små dynamiske forskjeller (sterkere og svakere).

Eller den aller siste tonen. Den er så svak at den nesten ikke er der, men vi aner en bevisst tanke bak og en fullkommen kontroll over hvor sterkt og hvor svakt han vil ha alle tonene.

En reklame sier «Løp og kjøp». Kanskje vi her skulle si «Løp hjem og øv»? For slike topp-prestasjoner skal ikke gjøre oss motløse, men tvert i mot gi oss enda mer lyst til å øve på dette fantastiske instrumentet vårt. Finnes det noen andre instrument som kan få fram all denne musikken, melodilinjene, harmoniene, rytmene, klangfargene, dynamikken alene….? Jeg bare spør.

Her har du Lang Lang. Kos deg! (Men sørg for skikkelig lyd. Musikken her fortjener mer enn et par dårlige PC-høytalere.)