“Finn – jeg har spilt så mye på leksa at jeg kan den utenat”, sier en stolt 9-åring til meg, lukker boka med dagens lekse, og gjør seg klar til å spiller for meg, uten noter…

DET ER FORSKJELL PÅ Å ØVE UTENAT OG Å SPILLE UTENAT

“Finn – jeg har spilt så mye på leksa at jeg kan den utenat”, sier en stolt 9-åring til meg, lukker boka med dagens lekse, og gjør seg klar til å spille for meg, uten noter…

Hva sier man til et sånt sjarmerende resultat av mye øving? Jo selvsagt at det er flott, og at jeg gleder meg til å høre.

Men samtidig er jeg nok litt skeptisk, innerst inne. Erfaringen tilsier at det er mulig at jeg nå får høre en ivrig liten pianist som spiller flott, men som uten å vite det har fått med seg noen uvaner, lesefeil, feil fingersetning eller andre små unøyaktigheter, undervegs. Sånn helt uten å være klar over det.

LÆRERENS FØRSTE OPPGAVE

Som lærer er det min første oppgave å oppmuntre iveren og spillegleden. Men det er også mitt ansvar at elevene lærer å gjøre ting på riktig måte. Dette kan være en vanskelig balansegang, og jeg må veie ordene mine når strålende pianoelev-øyne ser rett inn i mine, etter avspilling av leksa utenat, med div. personlige vrier…

HVORFOR SNIKER UVANENE SEG INN?

Når du øver mye, fester musikken seg etterhvert i hjerna og fingrene. Du begynner å kjenne musikken, du vet hvordan den skal høres ut, og det er lett å begynne å spille mer og mer etter gehør, slik du husker musikken, og mindre og mindre etter notene.

Når du så til slutt spiller utenat, høres det kanskje flott ut. Men det er ikke sikkert at du lenger spiller slik det står i notene, eller for å si det litt mer brutalt: Det er ikke sikkert at du spiller riktig!

Tvert imot: Jeg påstår at det er stor sannsynlighet for at du faktisk har lært deg noen større eller mindre feil undervegs… Beklager. Og i den grad din intensjon var å lære å spille musikken riktig, for å utvikle teknikk og ferdighet, så har du bare lykkes sånn delvis…

MEN SKAL JEG IKKE LÆRE MUSIKKEN UTENAT?

Mange innvender at musikere ofte opptrer uten noter. En konsertpianist kan jo spille et 2 timers repertoar uten note på flygelet.

Men forskjellen ligger i hvordan man lærer musikken utenat.

Når musikere skal lære seg et stykke utenat for å spille det offentlig, memorerer de notene og musikken slik at de vet hva som står der, og hvordan de spiller det. På samme måte som skuespillere lærer teksten riktig, ord for ord. En skuespille som gjengir teksten sånn cirka riktig, slik han husker det i farta, vil nok snart bli tatt av scena.

FØRST MÅ VI KUNNE SPILLE MUSIKKEN RIKTIG

Det betyr at først må vi kunne spille musikken helt riktig, etter notene. Deretter kan vi begynne å lære den utenat, ved å memorere notene og musikken.

Utenatlæring ved å spille om igjen og om igjen inntil “det går av seg selv”, slik 9-åringen hadde gjort det, gir ikke nødvendig kontroll og sikkerhet. Da spiller vi i tilfelle på ren autopilot, uten eg. å vite hva vi spiller. Det blir sjeldent riktig.

Og dessuten: Hva gjør vi når vi kommer ut av det og spiller feil? Jeg vet det, for jeg har opplevd det selv, og jeg ser daglig hva som skjer med elever som har øvd på denne måten: Det stopper opp, man klarer ikke å komme i gang igjen der man spilte feil, man blir nervøs, må starte fra begynnelsen igjen…

MITT RÅD

Skal du lære et musikkstykke utenat, etter noter, så sørg for at du gjør nettopp det – inntil du kan spille det feilfritt. Følg med på notene hele tida, det er notene som er fasiten.

Da blir du sikker, og du unngår ca. 1.000.000.000.000 småfeil og uvaner som vil forsinke, og i verste fall stoppe utviklinga di.