Dette skal vi arbeide med i denne leksjonen:
- C-dur skala
- De første notene
- Noteverdier
- Taktarter
- Fingersetning
Når du er ferdig med leksjonen skal du kunne dette:
- C-dur skala framlengs og baklengs
- Spille 3 toner etter noter i begge hender med riktig fingerstilling og fingersetning
- Kjenne 3 noteverdier, vite hva de betyr og bruke dem i praksis
- Vite hva som menes med taktarter, og kunne bruke én av dem (4/4-takt) i praksis
- Vite hvordan vi nummererer fingrene og kunne spille de første tonene med rett fingersetning
Ønsker du å skrive ut notene til øvelser og melodier i leksjonen? Klikk her
Link til utskriftsvennlige sider
Synes du det blir mye teori i denne leksjonen?
Vi lover at etter hvert blir det mest spilling!
Men først må vi bli kjent med grunnlaget for spillingen, og da blir det litt teori også.
Håper det går bra!
C-dur skala
C-dur skala er notenes alfabet. Det er helt avgjørende å kunne denne, både framlengs (oppover i notene) og baklengs (nedover i notene).
Vi lærer den i grunnskolen, men dersom den ikke blir brukt aktivt, glemmer vi den fort..
Vi skal komme tilbake til hva skalaen er, og hvordan vi bruker den.
Nå gjelder det bare å pugge den slik at du kan den, én gang for alle!
Her kommer den, først oppover:
Og så nedover:
Visste du forresten at den fortsetter videre, både oppover og nedover?
Da begynner vi med notene
Her er de første taktene fra “Til Elise” av Beethoven.
(Neida – vi skal ikke spille den. I hvert fall ikke ennå…….)
Et slikt notebilde inneholder mye informasjon. (Og enda har vi tatt bort noe.) Her ser vi hvilke toner vi skal spille, hvordan rytmen er, hvordan stemningen i musikken skal være, hvilke fingre vi skal bruke o.s.v.
Egentlig et genialt system (Klikk på symbolet til høyre)
Husk at notene stammer fra en tid da man ikke kunne høre musikken på CD eller i radio. Det var bare to måter å formidle musikk på: Enten ved å være til stede når noen framførte den, eller ved å lese notene. Og derfor måtte notene fortelle alt om musikken. Da kunne en musiker spille den helt riktig, uten å ha hørt den før!
Det ser ganske innviklet ut.
Men ikke la deg skremme, vi begynner med begynnelsen.
“Skala” betyr “trapp”
Hvis vi ser på notelinjene som en stige, eller en trapp, så kan det kanskje hjelpe oss litt. Når vi f. eks. har to noter som ligger på forskjellige linjer (eller mellom forskjellige linjer), så vil den noten som ligger høyest, ligge til høyre for den andre på instrumentet.
G-nøkkelen og F-nøkkelen
“Nøkler og noter”
Som du ser i “Nøkler og noter”, har vi to sett med notelinjer eller to notesystemer som vi kaller det.
Hvert system har 5 notelinjer.
Foran på det øverste systemet står det en G-nøkkel.
I dette notesystemet finner du notene for høyre hånd.
Foran på det nederste systemet står det en F-nøkkel.
I dette notesystemet finner du notene for venstre hånd.
Du vil alltid finne slike nøkler fremst på hvert notesystem.
G- og F-nøkkelen bestemmer!
En vanlig misforståelse:
Ofte kan vi høre folk si at “G-nøkkelen heter G-nøkkel fordi den ligger på den notelinja der G ligger, og F-nøkkelen heter F-nøkkel fordi den ligger på den notelinja der F ligger.” Det er feil!
Her har du sannheten:
Den er stikk motsatt:
G ligger på linje nr. 2 nedenfra fordi G-nøkkelen ligger på denne linja (notesystemet for høyre hånd).
F ligger på linje nr. 2 ovenfra fordi F-nøkkelen ligger på denne linja (notesystemet for venstre hånd.)
Det er altså plasseringen av nøklene som bestemmer plasseringen av notene!
Hadde vi for eksempel flytta G-nøkkelen til en annen linje,
måtte noten G (og dermed alle de andre) følge pent etter.
Men nå ligger (heldigvis) G- og F-nøkkelen fast, der de ligger.
To gode hjelpemidler
Nøklene er to gode hjelpemidler når vi skal lese notene, særlig i begynnelsen: Hvis du er usikker, sjekker du nøklene og finner hvor G (høyre hånd) eller F (venstre hånd) ligger. Når du vet det, og du kan skalaen, kan du telle deg oppover og nedover og finne navnet på den noten du var usikker på.
Hvorfor to forskjellige nøkler?
Mange lurer nok på det i begynnelsen. Notene ligger jo på ett sted i notesystenet for høyre hånd (G-nøkkel) og på et annet i systemet for venstre hånd (F-nøkkel)!
Det hadde vel vært mye enklere om vi hadde brukt G-nøkkelen i notene for både høyre og venstre hånd?
Du oppdager nok årsaken til at vi har to forskjellige nøkler, når du har spilt litt etter noter.
Poenget med at notene er plassert forskjellig i høyre og venstre hånd er:
De notene vi bruker mest i hver hånd (det området på instrumentet som hver hånd spiller mest på), skal ligge innenfor de fem notelinjene. Da blir notene lettere å lese.
Et godt råd
Ikke lag for mange teoretiske spørsmål rundt dette. Løs oppgavene og følg progresjonen i kurset.
A-ha opplevelsene kommer etter hvert!
Vi lærer de tre første notene, C – D – E
Her ser du “Litt om notene 1”
Her ser du “Litt om notene 2”
Øvelse 1 – 1
Bruk noen minutter til å se langsomt over disse notene, én for én, mens du memorerer navnet og plasseringen. Gjør det helt til du føler deg trygg på hva de heter og hvor de ligger.
(Sjekk “Litt om notene 1 og 2” hvis du er usikker. Men ikke skriv navn på notene)
Du skal ikke tenke på hvor disse ligger på instrumentet ditt nå!
Konsentrer deg om hvor de ligger i notesystemet, og hva de heter.
Hvor ligger disse på instrumentet ditt?
Vi lar note-teorien ligge litt, og tar en titt på instrumentet vårt i stedet.
Her har du et enkelt hjelpemiddel i starten:
Klaviaturet (det vi spiller på) er delt inn i hvite og svarte tangenter.
De svarte tangentene står sammen i grupper på to og tre, som du ser. De hvite tangentene til venstre for gruppene med to svarte tangenter heter C. (Du ser det også på ”Litt om notene 1 og 2”).
Du kan altså orientere deg etter de svarte tangentene: Hver gang du finner ei gruppe med to svarte tangenter ved siden av hverandre, vet du at den hvite tangenten, nærmest til venstre for disse to svarte, heter C.
Visste du forresten at en tangent heter ”key” på engelsk?
Derav navnet ”keyboard” som vi kanskje kan oversette med ”et tangentbrett”.
(Blant musikere blir faktisk tangentinstrumentene piano, synthesizer
og keyboard ofte kalt ”brett”.)
Men det riktige norske navnet er altså ”klaviatur”.
Her finner vi C (fig. 1 – 1)
Fig. 1 – 1
Denne figuren kan kanskje hjelpe deg i starten.
Studér den nøye, og gjør deg godt kjent på klaviaturet.
For å slippe å scrolle og lete, finner du “Nøkler og noter” og “Litt om notene 1 og 2” her igjen:
“Nøkler og noter”
“Litt om notene 1”
“Litt om notene 2”
Bruk figurene over, “Her finner vi C” (og ”Nøkler og noter” og ”Litt om notene 1 og 2”, hvis du trenger det).
Studér klaviaturet. Når du føler deg trygg på hvor C’ene ligger, kan du mediterer litt over klaviaturet og memorere dem, slik at du blir helt trygg. Dette er veldig viktig! Jo fortere du lærer å orientere deg på klaviaturet dess bedre.
Da spiller vi litt
Video “Énstrøken C”
På ”Litt om notene 1 og 2” ser du at der er én C som vi kaller ”énstrøken C”.
Den ligger litt til venstre for midten på pianoet.
Denne C’en skal vi ha som utgangspunkt for høyre hånd.
Bruk tommelen på C.
Tangenten til høyre for C heter D. Bruk pekefingeren på D.
Tangenten til høyre for den igjen heter E. Bruk langfingeren på E.
“Øvelse 1 – 1
Høyre hånd
Gå tilbake til Øvelse 1 – 1, og prøv å spille høyre hånd etter notene i øverste notesystem (G-nøkkel systemet) langsomt med de tre fingrene som er angitt ovenfor. Ikke bry deg om fingerstilling eller hvordan det høres ut, bare øv på å spille de tre tonene C, D og E etter notene.
Gjør denne øvelsen mange ganger, langsomt, mens du ser mest mulig på notene hele tida.
Venstre hånd
Gjør det samme med venstre hånd. (Øvelse 1 – 1)
Her begynner du på C’en nedenfor (til venstre for) enstrøken C.
(Denne C’en heter forresten ”lille C”)
Prøv å spille etter notene i nederste notesystem (F-nøkkel systemet).
Bruk disse fingrene:
På C bruker du lillefingeren. På D bruker du ringfingeren. På E bruker du langfingeren.
Gjør øvelsen mange ganger, langsomt, mens du ser mest mulig på notene hele tida.
Fingersetning
Fingersetning er rett og slett hvilke fingre vi velger å spille med på de forskjellige tonene.
Hvis du spør noen med negative minner fra barndommens pianotimer om hva som var kjedeligst, er det ikke umulig at de svarer: ”Fingersetningen!”
Mange oppfatter dette som et kjedelig emne, noe som egentlig er unødvendig, og noe som man kan slurve med.
På musikkskoler rundt omkring kan man ofte høre nybegynnere som sier:
”Det låter vel likt om jeg spiller en C med tommelen eller med en annen finger!”
Og de har jo i prinsippet rett. Men likevel er det veldig feil!
Et godt råd:
Vil du gjøre raske framskritt, og bli en sikker pianist:
Vær veldig pirkete med fingersetningen fra første stund!
Da utvikler du alle fingrene, du får en effektiv teknikk,
og du blir i stand til å spille stadig vanskeligere musikk.
For å gjøre det enkelt, har vi nummer på hver finger.
Når vi setter slikt nummer over en note, vet du hvilken finger du skal bruke.
Du kommer til å bli vant til dette etter hvert.
FIngersetning høyre hånd
Finger nr. 1 Tommelen
Finger nr. 2 Pekefingeren
Finger nr. 3 Langfingeren
Finger nr. 4 Ringfingeren
Finger nr. 5 Lillefingeren
Fingersetning venstre hånd
Finger nr. 1 Tommelen
Finger nr. 2 Pekefingeren
Finger nr. 3 Langfingeren
Finger nr. 4 Ringfingeren
Finger nr. 5 Lillefingeren
De forskjellige fingrene har samme nummer i begge hender.
(Tommel er nr. 1, pekefinger er nr. 2 o.s.v.)
Hold hendene dine opp foran ansiktet med sprikende fingre og tomlene mot hverandre.
Tell langsomt fra 1 til 5 samtidig som du beveger fingeren med tilsvarende nummer i hver hånd.
Ser du at nummereringa i høyre og venstre blir speilvendt i forhold til hverandre?
Fra nå av må du altså huske dette:
Se på nummereringa over notene og bruk fingrene som står der.
Håndstilling og fingerstilling
Video: Håndstilling og fingerstilling
Fingerstilling er også viktig. Fingrene skal være krummet, omtrent som om du holder et eple i hånden. Det ytterste leddet skal etter hvert bli så sterkt at det ikke knekker bakover.
På videoen kan du se et par gode øvelser for å styrke fingrene.
Men den beste øvelsen er å passe nøye på at du spiller med krumme fingre hele tida.
Fingersetning og fingerstilling faller ofte litt vanskelig til å begynne med. Og det er selvsagt ikke noe problem å spille melodiene i de første leksjonene uten å bry seg om dette.
Men husk at ved å være nøye med disse tingene helt fra starten av, gir du deg selv gode vaner. Til å begynne med er det en positiv bonus som du kunne klart deg uten, men etter noen leksjoner blir det en forutsetning for å klare å spille musikken slik den skal låte.
Noteverdier – litt mer teori
“Noteverdier og telling”
I figuren “Noteverdier og telling” ser du 5 linjer med noter. Notene i hver linje ser forskjellige ut i forhold til notene i de andre linjene. Notene i de fem linjene har følgende navn som du ser: Helnote, halvnoter, firedelsnoter, åttendelsnoter og sekstendelsnoter.
Hvorfor forskjellig utseende og forskjellige navn?
Jo, utseendet forteller oss hvor lang tonen er (det vil si –
hvor lenge tonen skal holdes, før vi spiller neste tone).
Det er dette som former rytmen i musikken.
Sammenhengen mellom noteverdiene
Helnoten har fått navnet sitt fordi den ikke er delt opp i mindre deler.
Den er rett og slett hel!
(På samme måte som et eple er helt, så lenge det ikke er delt.)
De andre notene (halvnoter, firedelsnoter o.s.v.) er rett og slett en helnote som er delt opp i mindre deler:
Deler du en helnote i to like deler, får du to halve eller to halvnoter.
Deler du en helnote i fire like deler, får du fire firedeler, eller fire firedelsnoter.
Deler du en helnote i 8 like deler, får du åtte åttendeler, eller åttendelsnoter.
Deler du en helnote i 16 like deler, får du 16 16-deler eller 16-delsnoter.
Et godt råd en gang til!
Det gjelder det samme her som tidligere i leksjonen:
Ikke lag for mange teoretiske spørsmål rundt dette.
Løs oppgavene og følg progresjonen i kurset.
A-ha opplevelsene kommer etter hvert!
Vi teller når vi spiller
Vi teller for å få riktig lengde på de forskjellige notene. Det er like godt at du venner deg til dette med en gang.
I ”Noteverdier og telling” ser du hvor lenge vi teller på hver noteverdi. Tell med jevn fart.
“Noteverdier og telling”
Video: “Vi teller når vi spiller”
“Øvelse 1 – 1”
Vi spiller når vi teller
Gå tilbake til Øvelse 1 og spill høyre hånd sakte mens du teller til 4 på hver tone.
Gjør det samme med venstre hånd.
Taktarter
“Øvelse 1”
Se på Øvelse 1. Ser du at hver linje er delt inn i ”rom” av loddrette streker?
I Øvelse 1 er hver linje delt inn i 8 slike ”rom” eller ”takter”.
De loddrette strekene kaller vi ”Taktstreker” og det rommet vi får mellom strekene kaller vi altså for en takt.
I Øvelse 1 har vi 16 takter.
“Eksempel 1 – 1
Helt først i notene vil der alltid stå to tall (en brøk), for eksempel 4/4, 3/4 (noen ganger står det også en C, det betyr det samme som 4/4.)
Disse tallene forteller oss hvilken taktart eller rytme musikken går i.
Vi skal komme mer tilbake til dette etter hvert.
Men dette skal du vite allerede nå:
Det øverste tallet forteller oss hvor langt vi skal telle i hver takt.Står det 4/4 skal du altså telle til 4 i hver takt. Står det 3/4, skal du telle til 3 i hver takt o.s.v.
Dette kan du godt hoppe over nå:
4/4 betyr som nevnt at du skal telle til fire i hver takt.
Men den fullstendige betydningen er: Summen av noteverdiene i hver takt i hvert system
(G-nøkkel systemet og F-nøkkel systemet) skal være lik fire firedelsnoter.
Når det står 3/4 betyr det tilsvarende at summen av noteverdiene i hver takt skal være lik 3 firedelsnoter.
Det eneste du trenger å vite nå er dette:
Det øverste tallet forteller oss hvor langt du skal telle i hver takt
Oppsummering
Nå har vi gjennomgått alle emnene for leksjon 1.
Som du ser – her er mye som skal forklares i starten. Men vi kan trøste deg med at det blir ikke så mye nytt i de neste leksjonene. For noteverdiene, fingersetningen, notenavnene, skalaen o.s.v. er det samme enten du spiller små begynnermelodier eller du spiller klassisk musikk på høyt nivå. Det å lære å spille består egentlig i å bruke de samme prinsippene og de samme ”reglene” hele tida.
Derfor kommer vi tilbake til grunnprinsippene fra første leksjon hele tiden. Og selv om mye kan virke uklart i begynnelsen vil forståelsen helt sikkert komme etter hvert.
Da skal vi endelig spille
Her har du de første A-melodiene.
Disse melodiene finner du altså på video. Arbeid med dem slik at du kan spille dem med riktig fingersetning, i jevnt tempo, mens du teller høyt for deg selv.
Litt om fingersetningen i notene framover i kurset:
I de første leksjonene kommer det til å stå fingersetning på omtrent hver eneste note. Det gjør vi for at du skal være sikker på at du spiller med riktige fingre når du arbeider på egen hånd.
Men dette er litt farlig!
Du kan fort legge deg til den uvanen at du leser numrene over notene i stedet for notene selv. Nå i begynnelsen har nemlig hver finger sin “faste” tangent. Når du f. eks. ser et ett-tall i høyre hånd, så vet du at det er en C.
Men dette gjelder bare nå i starten, i de seks første leksjonene.
Her spiller hver finger på den samme tangenten i alle melodiene.
Men fra leksjon syv blir dette annerledes. Fra da av vil fingrene spille i forskjellige posisjoner fra melodi til melodi.
Derfor:
Pass på at du leser notene og ikke tallene når du skal finne hvilken tone du skal spille.
Hvis ikke, lærer du ikke å spille etter noter!
Deretter ser du på tallet for å sjekke at du bruker riktig finger.
“Melodi 1” (A-melodi)
Noter “Melodi 1”
Video “Melodi 1”
“Melodi 2” (A-melodi)
Noter “Melodi 2”
I takt 5 og videre utover ser du at notehalsene peker oppover på enkelte noter, og nedover på andre.
Dette er gjort for at halsene ikke skal stikke for høyt over notelinjene, eller for langt under.
Regelen er at når en note ligger på den midterste linja eller høyere, skal halsen peke nedover.
Ligger den under den midterste linja peker den oppover.
Det har altså ingen betydning for oss som spiller, bare for dem som skriver, eller lager notene.
Video “Melodi 2”
“Melodi 3” (A-melodi)
Noter “Melodi 3” (A-melodi)
Video “Melodi 3”
“Melodi 4” (A-melodi)
Noter “Melodi 4”
Audioversjon “Melodi 4”
/
Her kommer B-melodiene.
Disse skal du lære fra notene, uten å høre på audioversjonen først! Bruk det du har lært
om noteverdier, telling, noter, fingersetning o.s.v. og lær én og én slik du mener at den skal spilles. Når du mener at
du er ferdig med én melodi, sjekker du den på audioversjonen for å høre om du har gjort det rett.
“Melodi 5” (B-melodi)
Noter “Melodi 5”
Hvis du har utskrift av noten, kan det være lurt å skrive på fingersetning og telling,slik det er gjort på Melodi 1 – 4.
Audioversjon (lydfil) “Melodi 5”. (Lær deg melodien etter notene før du hører på denne)
Uenig med læreren?
Hvis du hører at du har øvd inn noe som låter annerledes enn tilsvarende melodi på audioversjonen:
Studer notene og audioversjonen for å finne ut hvordan det skal spilles
og hva som er forskjellen på din måte å spille det på og lærerens.
Dersom du føler at du ikke helt forstår hvorfor melodien skal spilles slik læreren gjør og ikke slik du har gjort det,
kan du la “problemet” ligge, og gå videre til neste melodi.
Ofte kommer forståelsen etter hvert.
Så ikke fortvil om du er uenig med læreren av og til!
“Melodi 6” (B-melodi)
Noter “Melodi 6”
Audioversjon (lydfil) av “Melodi 6” (Lær deg melodien etter notene før du hører på denne)
“Melodi 7”
Noter “Melodi 7”
Denne kjenner du sikkert fra før
Audioversjon (lydfil) av “Melodi 7” (Lær deg melodien etter notene før du hører på denne)
Når du kan spille de tre B-melodiene riktig, er det tid for å gå videre til neste leksjon.
Leksjon 1 var lang, med mye nytt på en gang. I hvert fall hvis du ikke har spilt etter noter før.
Men husk på det som sto under “Oppsummering”: Det blir ikke så mye nytt i hver leksjon videre.
Og hvis du føler at det er mye å holde styr på så kommer tryggheten etter hvert!
Et godt og viktig råd:
Etter hvert som du går framover i kurset
er det smart å gå tilbake og spille melodiene fra tidligere leksjoner av og til.
Det øker sikkerheten i spillet ditt.
Recent Comments