b

Når vi setter b foran en note, spiller vi ikke den noten som ”egentlig” står, men nabotangenten til venstre for denne.

Altså: Hvis vi f. eks. setter et b foran en H, spiller vi ikke H-en, men den svarte tangenten til venstre for H. Vi sier at vi senker tonen et halvt trinn¸ eller en halvtone.. Den tangenten får navnet B (Navnet på akkurat denne tonen, b for H er litt spesielt. Vanligvis setter vi -ess bak tonenavnet når vi har b for en tone, se nedenfor).

Regel:

Når vi setter b foran en note, senker vi noten et halvt trinn (vi spiller nabotangenten til venstre for den egentlige noten). Noten får vanligvis tillagt ”-ess” til det opprinnelige navnet:

b for C heter Cess (utt. “sess”) men det er H-tangenten, bare med et annet navn.
(Når det er b for en note spiller vi jo nabotangenten til venstre, enten den er hvit eller svart.
Mer om dette senere i leksjonen.)

b for D heter Dess

b for E heter Ess (utt. “S”)

b for F heter Fess men det er E-tangenten, bare med et annet navn.
(Når det er b for en note spiller vi jo nabotangenten til venstre, enten den er hvit eller svart.
Mer om dette senere i leksjonen.)

b for G heter Gess

b for A heter Ass

b for H heter B

Du har kanskje allerede lurt på dette:

Hvorfor kryss for E blir Eiss i stedet for F,

kryss for H blir Hiss i stedet C,

b for C blir Cess i stedet for H

b for F blir Fess i stedet for E!

Det er fornuftige spørsmål, for det virker jo litt tungvint, for å si det mildt.

Hvorfor ikke kalle F-en for F i stedet for Eiss når man har kryss for E for eksempel?

 Svaret ligger i harmonilæren.

 Det er læren og teorien om hvordan forholdet mellom de forskjellige harmoniene (akkordene) og de forskjellige toneartene er. Dette er et eget fag i videregående musikkundervisning.

Men vi slipper å bry oss med dette nå.

Vi behøver ikke å vite noe om hvorfor ting er slik eller slik.

Vi skal bare vite hvordan notene med kryss og b skal spilles og hva de heter.