Besifringsspill

Besifring?

Å spille etter besifring vil si at venstre hånd spiller de akkordene som står med bokstaver over notene for høyre hånd, i stedet for å spille etter noter for venstre hånd. I Eksempel 22 – 1 ser vi ”Gubben Noa” skrevet på denne måten.

Du har sikkert sett slike noter i visebøker, sangbøker, eller i noen av alle de bøker som finnes  med pop og populærmusikk. Mange kaller disse akkordene som står med bokstavnavn over notene, for ”gitargrep”. Det er fordi gitarister gjerne spiller etter dem. Men vi som spiller tangentinstrumenter kan også bruke dem.

Her i kurset får du lære både å spille etter noter og å spille etter besifring. Det gir deg større valgfrihet. Dersom du ønsker å fordype deg i besifringsspill etterhvert, finne du alt du trenger i  kurset ”Lær å spille piano 2 – Moderne besifringsspill”. Du har allerede tilgang til det!

 I denne og neste leksjon skal vi arbeide med besifring, slik at du får en innføring i emnet og kan begynne å spille etter denne metoden. Du finner også en akkordoversikt her, der vi har tatt med alle de mest brukte akkordene (og noen flere).

 Vi vil komme tilbake til dette emnet i de siste leksjonene av kurset, og da skal vi gå litt mer i dybden. Bl. a. kommer vi til å arbeide litt med gehørspill, d.v.s. å finne fram akkordene til en melodi på egen hånd.

 Hvorfor kalles det ”besifring”?

”Siffer” betyr tall eller nummer. ”Besifring” kan kanskje oversettes med ”nummererering”. I den klassiske harmonilæren bruker man nummer på akkordene, ut fra hvilket trinn de ligger på i skalaen, i stedet for bokstavnavn.

Men den klassiske harmonilæren krever skolering og musikkstudier. Det var tidligere forbeholdt dem som hadde økonomi og muligheter til å få slik utdannelse.

Besifringsspill representerer en slags harmonilære for ”grasrota”. Man mener at den kommer fra de fargede musikkmiljøene i USA på slutten av 1800-tallet, og den vokste fram sammen med jazzen. I disse miljøene var det ikke så mange som hadde klassisk musikkskolering. Besifringssystemet ble en enkel måte å lære bort akkorder og melodier på. Man lærte hvordan akkordene skulle spilles, uten å bry seg så mye om den bakenforliggende, teoretiske sammenhengen mellom akkordene.

Om akkordene i akkordoversikten

Du behøver ikke bry deg om denne oversikten nå. Vi har tatt den med for at de som er interessert, kan finne hvilke toner akkordene består av.
Men for progresjonen i kurset er det nok at du lærer akkordene etter hvert som de dukker i leksjonene fremover.

Her finner du akkordoversikten

Vi har prioritert å ha med de riktige tonene i hver akkord, og å skrive dem i et slikt leie at venstre hånda ikke kommer for mye opp i det området der høyre hånd spiller.

Men enkelte av akkordene vil ikke låte så veldig fint på denne måten. Det gjelder særlig en del av maj7-akkordene. Hvis du vil, kan du bytte ut maj7-akkorden med en vanlig dur eller moll akkord.

(F.eks. C i stedet for Cmaj7, eller Cm i stedet fro Cm maj7)

En del akkordtyper benevnes på flere forskjellige måter:

maj7 skrives av og til med en trekant i stedet for “maj7” etter akkordnavnet.
dim skrives av og til med en sirkel i stedet for “dim” etter akkordnavnet.         
Sus 4 skrives av og til bare som “sus” i stedet for “sus4” etter akkordnavnet.
+5 og – 5 skrives av og til bare som  + og –  etter akkordnavnet.