Arbeidstips til B-melodiene

Vi bruker “Gubben Noa” som eksempel.

Oppgaven er: Sett akkorder til melodien. (Vi skal bare bruke første, fjerde- og femtetrinnsakkordene i denne leksjonen.)

Slik arbeider du:

  • Hvilken toneart går den i?
  • Hva er førstetrinnsakkorden (1), fjerdetrinnsakkorden (2) og femtetrinnsakkorden (5)?
  • Sett akkordene inn etter gehør. (Husker du at den siste akkorden (nesten) alltid er (1)? Skriv inn både “nummer” på akkorden (1), (4) eller (5) og navnet C, F og G i C-dur

Hvorfor skrive nummer på akkorden?

Hvis du spiller melodien i en annen toneart, kan du ta med deg akkordnumrene og bare bytte ut akkordnavnene!

Da ser vi på “Gubben Noa”, Eksempel 37 – 1

Vi bruker denne til å finne svar på hvilken toneart den går i, hva som er første-, fjerde- og femtetrinnsakkordene, og hvilke akkorder vi skal bruke og hvor du skal bruke dem

1. Hvilken toneart går den i?

For å finne ut det, sjekker vi to ting: Antall faste fortegn og hvilken tone melodien slutter på.

Vi ser at her er ingen faste fortegn, og melodien slutter på C.

Ingen faste fortegn: Kvintsirkelen forteller oss at tonearten er C-dur eller A-moll.

Melodien slutter på tonen C, og vi kan gå ut fra at melodien går i C-dur.

Kvintsirkelen hvis du trenger et gjensyn med den

2. Hva er først-, fjerde- og femtetrinnsakkordene i C-dur?

C-durskala forteller oss:

Førstetrinnsakkorden (1) i C-dur er C
Fjerdetrinnsakkorden (4) i C-dur er F
Femtetrinnsakkorden (5) i C-dur er G

3. Sett akkordene inn etter gehør

Dette høres jo enkelt ut! Men den som har prøvd, vet at det slett ikke alltid er enkelt, tvert i mot.
Men her er noen enkle, og gode vaner:

  • Akkorden skal ikke bare passe til første tone, men resten av takten også. Det betyr at du må spille hele takten, eller egentlig hele partiet fram til neste akkordskifte før du bestemmer deg.
  • Sjekk akkorden i sammenheng med akkordene før og etter den akkorden du skal sette inn. Det  skal høres bra ut i sammenhengen.

Det blir som å løse kryssord

Om vi skal finne en “By på 4 bokstaver” skriver vi ikke inn “Oslo” med en gang – det kan jo være mange andre muligheter også. Derfor prøver vi oss fram med de mulighetene vi har, og sjekker disse i forhold til de andre ordene som skal passe inn. Til slutt setter vi inn det som vi mener passer best i sammenhengen.