Leksjon 1

Sammenhengen mellom de forskjellige notene er egentlig ren brøkregning.

(Men hvis du ikke liker brøkregning eller matte, så lærer du dette likevel, helt sikkert).

Helnoten har fått navnet sitt fordi den ikke er delt opp i mindre deler.
Den er rett og slett hel!
(På samme måte som et eple er helt, så lenge det ikke er delt.)
De andre notene (halvnoter, firedelsnoter o.s.v.) er rett og slett en helnote som er delt opp i mindre deler:

Du ser dette kanskje best i
” Noteverdier og telling”

Deler du en helnote i to like deler, får du to halve eller to halvnoter.

Deler du en helnote i fire like deler, får du fire firedeler, eller fire firedelsnoter.

Deler du en helnote i 8 like deler, får du åtte åttendeler, eller åttendelsnoter.

Deler du en helnote i 16 like deler, får du 16 16-deler eller 16-delsnoter.

Derfor teller vi

Vi teller for å få riktig lengde på de forskjellige notene. Det er like godt at du venner deg til dette med en gang.
I ”Noteverdier og telling” ser du hvor lenge vi teller på hver noteverdi.
Tell med jevn fart.

Vi spiller og teller

Gå tilbake til Øvelse 1 og spill høyre hånd sakte mens du teller til 4 på hver tone.
Gjør det samme med venstre hånd.

Takter og taktstreker

Se på  Øvelse 1: Hver linje er delt inn i ”rom” av loddrette streker.
I Øvelse 1 er hver linje delt inn i 8 slike ”rom” eller ”takter”. 
De loddrette strekene kaller vi ”Taktstreker” og det rommet vi får mellom strekene kaller vi altså for en takt.
I Øvelse 1 har vi 16 takter.